Denne veka har me sett på det sosiokulturelle perspektivet.
Det som kjenneteiknar dette perspektivet er at ein meinar all læring er eit resultat av eit eller anna samarbeid (Imsen, 2006).
Dette samarbeidet kan vere alt i frå eit samarbeid mellom elev – forfattar (lesing), til samarbeid mellom elevar. Akkurat no er det mykje snø ut her heime i Vats, og snømåka er dårleg. Dersom eg finn opp ein ny og betre snømåkar, er dette også eit samarbeid i følgje det sosiokulturelle perspektivet. Eg samarbeidar blant anna med dei som har funne opp, eller utvikla snømåka før meg.
Det skal godt gjerast å finne på noko heilt sjølv, i følgje til det sosiokulturelle perspektivet.
Me snakka ein del om Scaffoldning eller stilasbygging i pedagogikk denne veka. For at eg skal kunne lære noko, er det viktig med eit solid stilas som ”held alt oppe”. Det er læraren si oppgåve å sørgje for at dette stilaset er solid nok. Ein kan samanlikne dette stilaset med grunnmuren i eit hus. Utan ein god grunnmur, vil huset kollapse. Likeins er det med læring. Utan eit stilas som held saman det me lærar, vil kunnskapet også kollapse, og bli eit einaste rot.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Hei Marianne :)
Jeg synes det er godt jobbet at du klarer å skrive et så kort og presist innlegg, selv sliter jeg med at innleggene blir litt lengre enn forventet. Et lite spørsmål: Mener du det er viktig med scaffolding? Og evnt. hvorfor/hvorfor ikke?
Hei, Marianne!
Jeg skal ikke svare for deg her, men jeg mener du har fått med deg hva scaffolding er, og nytteverdien av det, i teksten din.
Du drar frem et eksempel med denne spaden, og det at den som et "redskap", hjelper deg i denne prosessen - og redskap, hjelpere som sådan, er viktige faktorer i det sosiokulturelle perspektiv.
Men til differanse sett i forhold til sosial-konstruktivisme, har begrepet "mediering" en sterk plass i det sosiokulturelle. Hva mener du er forskjellen på redskap og mediering? =) Gi eksempel! Gjerne ta i bruk spade eksempelet
Borghild:
ser helt klart nytten av scaffolding. Det er viktig å ha ett godt grunnlag, som støtter opp, og som en kan bygge kunnskapen videre på.
Anders:
skal prøve å svare på dette.
Mediering er når ein har symbol som representerer ei handling, eller eit stimulus. Dersom eg bruker døme med spaden, så er mediering at spaden er eit symbol for redskapet. Det er eit symbol, i den forstand at du kan vete kva eg snakkar om utan å ha sett den sjølv.
I sosiokulturell teori legger en vekt på dette med samarbeid, hjelpere og redskap. Mediering er definisjon på "hjelp" som innehar en høyere kompetanse enn eleven selv. Således vil læreren være den viktigste mediatoren. For at eleven skal utvikle seg, akkomodere stoffet, må en få hjelp av mediatorer som ligger på et høyere nivå.
Elever på samme nivå som jobber sammen, kan ikke defineres som mediatorer, siden de i teorien, ikke er i stand til å lære hverandre noe nytt. Da snakker vi om "hjelpere", "redskap", eller "medium", som er grunnlag for assimilasjonen hos hverandre. De snakker, diskuterer sammen om stoff de har et forhold til, bearbeider det og assimilerer det.
For at eleven skal lære noe helt nytt, eller se en ny sammenheng, eller med andre ord utvide sin nærmeste utviklingssone, må det ifølge Vygotsky, en mediator til for å hjelpe eleven.
Jeg har lyst til å blande inn litt biologisk terminologi her, siden du er så smart=) Dette er min måte å formulere hvilket jeg har utredet om, i biologisk terminologi=)
Elev-Elev = katalysatorer for assimilasjon
Elev-mediator(lærer) = Mediator er katalysator for akkomodasjon
Interessant debatt her omkring mediering, noko som er eit veldig viktig fenomen! Kanskje "formidling" er ei grei omsetjing?
Korleis kan du i praksis fungere medierande i klasserommet?
Legg inn en kommentar